Hun sover dårlig og har begynt med noe hun ikke visste var en vane: hver kveld, i sengen, ser hun på det opplyste vinduet i blokka på andre siden av gata. Et lysgult rektangel i mørket. På et tidspunkt slukner det. Da snur hun seg og sovner.
I natt slukner det ikke.
Hun ligger og ser. Klokka er to. Tre. Det gule rektangelet henger der. Klokka halv fem reiser hun seg, lager kaffe og drikker den ved vinduet med armene i kryss. Lyset er fortsatt på.
Hun vet ikke hvem som bor der. Hun har aldri tenkt over det. Men her, ved vinduet, klokka fem om morgenen, er hun bekymret for noen hun aldri har møtt.
Lyset slukner kvart over fem. Hun blir stående en stund etterpå.
Skrevet med kunstig intelligens og kvalitetssikret mot kildene over.
Ingen kommentarer ennå